Barndommens lykke

Denne dukken fikk jeg av far når jeg var fem og et halvt år.  Mine besteforeldre skulle bygge på huset sitt, og en dag fant far den i takrennen på gamlehuset.  Dukken hadde mamma fått under krigen. Vistnok av en polsk krigsfange mor hadde gitt mat.

Den ble min bandoms store lykke!  Jeg vet ikke hvor mange timer jeg har med å lage ting til henne.  Hun het bare tredokken, fikk aldri noe annet navn.  Men hun fikk alt mulig annet - olabukse, regnbukse, telt og sovepose, bunad, solliv, strikkekjole, heklekjole osv...  Jeg kan fortsatt kjenne hvor spent jeg var når jeg fikk et stoffstykke eller et garnnøste.  Jeg var dobbelt heldig, for jeg hadde roen og klarte å kose meg mye alene som sagt, men fikk også all hjelp jeg trengte av mamma, mor og bestemor.  De var kjempeflinke med håndarbeide alle sammen.  Og lærte meg alt jeg ville :)
 

Jeg synes jeg var nokså kreativ i ung alder.  Og ganske fingernem, for dokka er bare 10 cm lang....

Det er ikke så mange ting jeg har igjen av alt jeg lagde...men mange gode minner :)

Da vi var i antikvitetsforretningen i Trysil forrige helg, så fikk jeg kjøpt denne vogga...stor og barnslig glede!  Den er gansker liten, bare noen og tredve cm lang.  Og nå er planen å lage en skinnfell til å ha oppi, også skal tredukken få et nytt sted å bo :)